Bakgrunnen for prosjektet er kravet om sikkerhet for strømleveranse og behovet for god utnyttelse av bioressursene i kraftgatene.

Biomassen skal primært nyttes til energi og andre nye, biomassebaserte produkter. Under kraftgatene skal man i operasjonen fram til ferdig produkt optimalisere deloppgaver som skjøtsel, avvirkning og uttransport av biomasse fra kraftgater.

I kraftgater er det etter rydding vanlig å etterlate mye av virket. De siste årene er det imidlertid investert i et betydelig antall nye, biobaserte virksomheter (for eksempel fjern- og nærvarmeanlegg), som kan nyttiggjøre seg disse ressursene. Man kan derfor se for seg flere vinn-vinn situasjoner hvor rydding av marginale arealer kan tjene som råstoffleverandør til ulike varmeverk.

For å unngå strømstans ved stormfellinger må gatene noen steder ryddes i en vesentlig større bredde, ikke bare en fast forutbestemt bredde, og kanskje ut over det som opprinnelig er avtalt med grunneier. Alternativt må skogen avtrappes inn mot kraftgata på en annen måte enn i dag.

Kraftgater kan fungere som ferdselskorridorer. Biomasse hindrer annen ferdsel i kraftgatene med maskiner og utstyr, vanskeliggjør vedlikehold og annet nødvendig arbeid som nettselskapene må gjøre langs linjenettet. Disse korridorene bør best mulig utvikles til visuelt og økologisk fungerende naturområder. Skogens/kraftgatenes verdi som rekreasjonsområde, betydningen for landskapsbildet og som livsmiljø for planter og dyr må også trekkes inn.

Energibransjen kan felle og kviste alt virke både innen- og utenfor båndlagte arealer, men virket blir ikke transportert ut av skogen. Skogeiersamvirket tilbyr bistand til uttransport til de skogeiere som blir berørt. Kurs blir tilbudt entreprenører så de kan utføre jobben langs kraftlinjer. Det er de siste par år blitt startet opp entreprenør-firma som har spesialisert seg på slike drifter.

Delmål i prosjektet:

Driftsteknikk/økonomi . Utprøve nye eller modifiserte maskiner og nytt utstyr, gjennomføre metodestudier tilpasset norske forhold, utføre driftstekniske og økonomiske analyser, studere mobilitet/tilgjengelighet, samt logistikk.

Ressurser/produksjon av biomasse. Utvikle og teste utstyr og metoder for en kostnadseffektiv lokalisering og kvantifisering av ulike biobrensler i kraftgater. Kategorisere etter teknisk-økonomisk tilgjengelighet og sammenholde dette med behov og muligheter for avsetning.

Skogskjøtsel. Utvikle planleggingsverktøy og planleggingsprosedyrer for å oppnå en rasjonell og kostnadseffektiv skjøtsel etter at kraftgatene er ryddet. Estetiske vurderinger skal legges inn som en parameter. CO2-regnskap i norske kraftgater utredes på kort og lang sikt.

(Kilde: Norsk institutt for skog og landskap)

Kommentarer