Norge dumpingland for energisløsende lyskilder?

(Illustr.foto: Lyskultur)

Lyskultur etterlyser at myndighetene kommer på banen med et ekte miljøengasjement som bidrar til reell energisparing og miljøgevinst. Det er nå nesten halvannet år siden EUs forordning om utfasing av glødelamper og andre ineffektive lyskilder trådte i kraft, og nøyaktig ett år siden første fase av planen sørget for at alle matte glødelamper, og 100 W klare glødelamper forsvant fra butikkhyllene i EU området. Men hva har skjedd i Norge?

 

I Norge må EU forordningen innlemmes i EØS-avtalen før den formelt sett gjelder. Dette skulle man tro kun var en ren formalitet, og med produkter hvor Norge ikke lenger har noen produksjon burde dette være en grei sak. De seriøse produsentene forholder seg til EU forordningen, og har for lengst avsluttet sin produksjon av de allerede utfasede produktene. Dermed har deres produkter forsvunnet ut, også av norske butikkhyller.

 

Ett år etter at første del av utfasingen trådde i kraft er resultatet, som Lyskultur spådde, at Norge har blitt et dumpingland for containerimport av lavkvalitets energisløsende lyskilder via useriøse og uetiske aktører. De seriøse aktørene tilbyr nå mer energieffektive alternativer, men de har store utfordringer med å selge sine kvalitetsprodukter, da markedet oversvømmes av lyskilder av dårlig kvalitet.

 

Del 2 av EU forordningen 244 som nå trer i kraft, 1. september 2010, vil medføre utfasing av alle klare glødelamper over 75 watt. I tillegg skal man gå over fra å benytte effektbetegnelsen watt til å benytte betegnelsen for ytelse, lumen. Dette gir brukerne en direkte sammenligning av lyskildenes ytelse.

 

Nå etterlyser Lyskultur at myndighetene kommer på banen med et ekte miljøengasjement som bidrar til en reell energisparing og miljøgevinst. - Vi ønsker at informasjon gjøres tilgjengelig og at myndighetene stiller krav til import av lyskilder til Norge, sier administrerende direktør Petter N. Haug i Lyskultur.

 

(Kilde: Lyskultur)

 

 

Kommentarer

Norske forbrukere trenger nøktern informasjon om sparepærer

Et tips til Haug er kanskje at den "seriøse bransjen" gjør noe for bransjens egen troverdighet. For hvor troverdig er en bransje som sier de vil selge så få pærer som mulig? Som forbruker opplever man at sparepærene - også fra de "seriøse" - ikke er i nærheten av å ha den levetiden som står oppgitt på forpakningene ("varer fra 4-20 ganger lengre" sier sitt om presisjonsnivået). Per i dag er det ingen uavhengig instans som kan bekrefte levetiden - og det er fritt frem for å skryte på seg lang levetid. Noen skriver med stor skrift på pakken at de varer i 8 år. Forutsetningene som står i liten skrift innebærer at du sitter i mørke det meste av tiden. Mao for forbrukerne er det lite penger å spare på de nye pærene. At de bevarer miljøet er også høyst diskutabelt. Med sparepærer har vi fått et produkt som inneholder kvikksølv - som de aller fleste forbrukere kaster rett i søpla. Med den varigheten pærene faktisk har er det grunn til å tro at kvikksølvproblemet er underkommunisert. For å fremstille dette som miljøvennlig benyttes derfor kreative regnskap som forutsetter at Norge importerer kullkraft for å få lys i pærene og at alle leverer pærene til gjenvinning. Ingen av delene er korrekt.