Designer fremtidens samhandlingsplattform

Slik kan en simulator også brukes.
(Foto: HiVe)

Når man skal løse kompliserte og innovative problemer, kreves det mennesker som er forskjellige. På Høgskolen i Vestfold utvikles en samhandlingsarena der denne forskjelligheten ivaretas samtidig som det letter kommunikasjonen.

 

SIMSAM kaller de denne arenaen – Laboratorium for simulering og samhandling.

 

Professor Jan Capjon er både industridesigner og sivilingeniør og representerer derfor to ulike tilnærminger til problemløsning: designerens kreative og ingeniørens tekniske. Nettopp disse to tenkemåtene er noe av bakgrunnen for SIMSAM-prosjektet: legge til rette for at mennesker med ulike tilnærminger, verdier, språk kan samhandle effektivt.

 

- Den nye datateknologien gir helt nye muligheter, forklarer professor Capjon. – Vi er for eksempel ikke lenger så avhengige av språket, som har store begrensinger i innovativ samhandling. Vi kan i stedet lage fysiske eller virtuelle modeller, som stimulerer sansene, og vi kan bruke interaktive bord (Multitouch tables) som kan interagere med fysiske gjenstander.

 

- I tillegg er vi ved Høgskolen i Vestfold så heldige at vi har simulatorer og skal bygge fler. I dette prosjektet skal vi utvide bruken av dem. Simulatoren består jo av et antall prosjektører som til sammen lager et helhetlig bilde over 270 eller 360 grader. I stedet for at disse lager en horisont eller en innseiling, kan vi f.eks. la hver prosjektør projisere ett løsningsscenario.

 

- På denne måten kan vi sette opp mange løsningsforslag ved siden av hverandre, vi kan sammenligne og plukke litt her og litt der og komme frem til enda bedre løsningsforslag.

 

- La oss bruke et oljeutslipp som et dessverre litt for aktuelt eksempel. På et interaktivt bord kan man legge digitale kart eller satellittbilder med strømforhold, meteorologiske data og alt man ellers har av data. På kartunderlaget kan man så plassere fysiske modeller av båter, som vil interagere med kartet, og på den måten kan man raskt og intuitivt se hvordan båtene skal manøvrere i forhold til strøm, utslippets retning og andre forhold, og dette kan i sin tur gi raske og mye bedre forslag til plassering av lenser.

 

- Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke slike simuleringsprosesser til: utvikling av broer, havner, kraner, produksjonsprosesser, produktkonseptualisering, design, skrogløsninger, brukergrensesnitt, interaksjonsløsninger – for å nevne noe.

 

Nettverksprosjekt for maritimt samarbeid mellom aktører i Sverige, Danmark og Norge heter prosjektet, eller MARKIS forkortet.

 

I MARKIS vil det være Høgskolen i Vestfold som har dette oppsettet i en sentralenhet. Andre deltakere i prosjektet vil ha det vi kaller en node, et enklere oppsett, men som kan hente og håndtere de samme dataene og som vil kunne samhandle med SIMSAM på HiVe via Internett.

 

Prosjektfakta:

  • Del av EUs program Interrreg IVa – med HiVe som norsk prosjekteier
  • Nettverksprosjekt for maritimt samarbeid mellom aktører i Sverige, Danmark og Norge (MARKIS)
  • Deltakelse i diverse spennende maritime utviklingsprosjekt i Kattegat/Skagerrak-området (KASK)
  • 25 mill NOK i total ramme
  • Norsk budsjett 9.6 mill NOK
  • 2.5 stillinger i 3 år
  • Viktigste prosjekt for Norge; utvikle SIMSAM som skal bygges i tilknytning til FIN-senteret på Bakkenteigen

 

(Kilde/bilder: Høgskolen i Vestfold)

 

Kommentarer