Hørselskade – en økende utfordring
Foto: Norsk Tinnitus Informasjon
Hørselshemmedes individuelle ressurser og behov overses i mangfold-samfunnet, konkluderer en ny avhandling. Ambisiøse politiske visjoner bidrar til å øke gapet. Hanne Herrman, leder i Norsk forening mot støy kommenterer artikkelen i forskning.no, der blant annet stipendiat Irene Olaussen mener at "Store politiske visjoner er ikke nok til å imøtegå landets 600 000 hørselshemmede".
Irene Olaussens avhandling "Disability, Technology and Politics: The entangled experience of being hard of hearing" (12.mars 2010, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO) er et viktig arbeid for å utvide og endre oppfatningen av hvem som er/blir hørselhemmet, og hvordan denne gruppen mennesker møtes i samfunnet – mangfold skal gjelde ikke bare etnisitet, men også ulike grader av funksjonsevne.
Olaussens doktorgrad viser at fremtidens hørselhemmede ikke er gamle mennesker, det er unge mennesker som vil utvikle hørseltap og tinnitus; begge deler er skader som ikke lar seg hele.
Det betyr at en gang hørselskadet alltid hørselskadet.
Ungdom hører som 60-åringer
Det er på linje med hva Støyforeningen skrev i 2008, at støyeksponeringen er økende i alle aldersgrupper; ikke minst er barn og ungdom utsatt for markedspress for iPod, DVD-spillere, dataspill o.a. som produserer mye lyd og ofte støy.
Per i dag vet man at den oppvoksende generasjon vil utvikle hørselskader; mange av dagens 18- og 20-åringer har hørsel på linje med sekstiåringer.
HLF (Hørselshemmedes landsforbund) påpekte samme år at antall hørselhemmede kan overstige 1 million i 2020!
HLF vil ha norske myndigheter med på dugnad i kampen mot hørselsskader.
HLF utga samme år filmen Null sus der ungdommer i videregåensde skole var mågruppen. Intervjuer med elever etter visning av filmen, la for dagen manglende kunnskap om hva hørseltap og tinnitus er, hvordan det oppstår og at hørselskader er irreversible.
Størst problem minst kjent
Arbeidet for å motvirke hørseltap og skade kan med hell kobles opp til støyforebyggende arbeid i et miljøperspektiv.
Norsk forening mot støy har i mange år arbeidet for å hjelpe støyplagede, bl.a. via holdningsskapende arbeid rettet mot ulike grupper.
Lydvandringer etterstreber å vekke menneskers bevissthet om lydmiljøet rundt seg.
Lydvandringer inngår siden høsten 2009 i et pilotprosjekt for mellom-trinnet i grunnskolen.
Målet er å utvikle et undervisningsopplegg om lyd, stillhet og støy på landsbasis.
Bakgrunnen er at støyforurensing utgjør det største og minst kjente forurensningsproblemet i Norge pr i dag.
Tall fra SINTEF viser at hvert år dør mellom 60 og 100 mennesker av hjerte- karsykdommer på grunn av veitrafikkstøy, 75 – 150 mennesker dør av støyrelaterte ulykker.
Inkludert støyrelaterte trafikk- og arbeidsulykker omkommer opp mot 250 mennesker per år på grunn av støy.
Større interesse
Interessen for lydmiljø i tilknytning til by og stedsutvikling er økende.
Det er et perspektiv som bør bringes inn i barnehagenes inne og uteområder, hos byggherrer og politiske og administrative mydigheter lokalt og nasjonalt.
Felles innsats kan både føre til færre hørselskadede og at Norges nasjonale støymål om 10 prosent reduksjon i støyplagen innfris til 2020.
Husk Støyfri dag 28. april!
Med utdeling av foreningens to priser.
Vårens vakreste eventyr, Verdens internasjonale støyfrie dag, er onsdag 28. april.
Ved den anledning utdeler Norsk forening mot støy to priser:
• Hedersprisen Årets støydemper skal tildeles den eller de som har gjort en innsats for støysaken i inneværende år.
• Årets støysnegle er en stimuleringspris til høyere innsats. Den tildeles den eller de som har virket som bremsekloss på støysaken.
Forslag til verdige kandidater kan sendes Støyforeningen senest tirsdag 20. april til post@stoyforeningen.no
Artikkelforfatter Hanne Herrman er daglig leder i Norsk forening mot støy.
Aktuelle nettsteder:
HLF (Hørselshemmedes landsforbund)
