Langsiktig kræsjforskning
SIMLab må levere resultater løpende og samtidig tenke langsiktig. – Det er en utfordring, sier leder Magnus Langseth
– SFI er en flott ordning. For oss som driver med forskning knyttet opp mot industriens behov, gir ordningen mulighet å tenke langsiktig, sier Magnus Langseth som leder NTNU-senteret SIMLab som fikk SFI-status i 2007.
SIMLab (Structural Impact Laboratory) har spesialkompetanse på å lage datamodeller av hvordan aluminium, stål og plast oppfører seg under deformasjon – eller kræsjer, for å si det folkelig.
Det har fått metallprodusenter, bilindustri, oljeselskaper, forsvaret og vegmyndigheter til å flokke seg om senteret.
Ser du en kollisjonsskadd Audi, kan kunnskap fra SIMLab være brukt til å beregne hvorfor bilramma ble som den ble.
Bilindustriens førstevalg
Audi er nemlig en sentral partner i SIMLab.
Og for å sitere Audi Magazin, som går ut til alle kundene i Norge: «Audis ingeniører skal ikke ha funnet noe forskningsmiljø i verden som kan like mye om modellering av materialer for konstruksjonsoppførsel.»
– Vi lager dataverktøy og modeller som våre partnere kan bruke i sitt utviklingsarbeid, enten det er konstruksjoner eller smarte «duppeditter», forklarer Langseth. Han understreker at senteret har stor nytte av samarbeidet med metallurgene og laboratoriefasilitetene som NTNU rår over.
– De store bilprodusentene scanner hele tiden markedet for å finne ut hvem de kan samarbeide med. Når de så langt har funnet det interessant å jobbe med et lite miljø i Trondheim, er det ganske enkelt fordi vi er konstruktører som kan en del om materialer, analyse og modellering, forklarer Langseth.
Langsiktighet – og resultater
SIMLabs partnere er idag Audi, Renault, Hydro, Statoil, SSAB (Svenskt Stål), Forsvarsbygg og Statens Vegvesen. SINTEF er forskningspartner. BMW var med fra starten, men er foreløpig ute. Langseth håper det er mulig å få det tyske prestisjemerket inn igjen neste år.
– At SFI-ordningen bidrar med finansiering i åtte år, er av stor betydning for å kunne drive langsiktig forskning. Samtidig er våre industrielle partnerne hele tiden opptatt av resultater. De kan ikke vente i åtte år. Dette er en utfordring for et senter som vårt, understreker Langseth.
– I disse dager er det ingen kommersielle partnere som kaster penger etter deg. De er kun med fordi de får noe igjen. Også de norske partnerne må tenke slik, men vi opplever likevel at de er noe mer langsiktige. De ser verdien av at vi utdanner topp forskningskandidater her i landet, sier Langseth.
Langseth sier man har klart balansen mellom forskning og produktutvikling ganske bra. – Vi har brukt mye tid på å forklare våre partnere hvordan konseptet fungerer, og det er skrevet intensjonsavtaler om deres rolle i sentret. Vi har gjort det klart at SIMLab ikke kan bruke Forskningsrådets penger til deres produktutvikling. Vi forsker fram resultater, som de selv må utnytte videre i sin virksomhet, sier han.
Ingeniører og metallurger
Langseth forteller at det så langt ikke har vært problemer knyttet til rettigheter (IPR). Forskerne ved senteret opplever at de har nødvendig arbeidsrom, og det har for eksempel aldri vært snakk om at noen av partnerne har ønsket å stoppe publisering av vitenskapelige artikler.
Han sier noe av cluet med organiseringen av SIMLab som et SFI-senter, er at man har fått formalisert et samarbeid mellom flere fagmiljøer på NTNU og mot SINTEF.
– Dette har vi ikke hatt tradisjon for. Noe av styrken er at bilpartnerne oppfatter at vi kan vår fysikk og teori, at vi kopler det vi gjør mot eksperimentelle tester i laboratorer, og at vi samtitidg er i stand til å omdanne kunnskapen til nyttige anvendelser, sier Langseth.
SIMLab samarbeider også med en rekke internasjonale universitetsmiljøer, blant annet i Frankrike, Italia, Tyskland, Sverige, USA og Brasil. – Vi samarbeider der vi ser at vi har komplementær kompetanse og så publisererer vi sammen. I stedet for utelukkende å bruke penger på egne forskere, bruker vi penger også på samarbeid, sier Langseth.
Kilde: Forskningsrådet