Lettere start for gründere

Fra Stortinget. (Illustr.foto: Lars Røed Hansen/Wikimedia)

Alle partiene på Stortinget støtter regjeringens forslag om å redusere kravet til aksjekapital fra 100.000 til 30.000 kroner.

- Dette har vært en viktig sak for landets gründere. Nå gjelder det bare å få satt loven i kraft slik at norske aksjeselskap blir foretrukket fremfor NUF - Norskregistrert Utenlandsk Foretak, sier Petter Haas Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO etter at Stortingets justiskomité har avgitt innstilling i saken.

 

- Gründerne kunne spart enda noen titalls millioner årlig, men dessverre var det bare opposisjonspartiene som støttet vårt forslag om at det ikke skal være nødvendig å lage en såkalt åpningsbalanse når man stifter selskap. Nylig falt Norge åtte plasser til nr. 41 blant 183 land i Verdensbankens rangering når det gjelder oppstart av aksjeselskap. Så her er det mer å hente for å følge med utviklingen internasjonalt.

 

Av 14.000 nye aksjeselskaper i 2010, hadde 9.500 selskaper dagens minstekrav på 100.000 kroner som aksjekapital. Med de nye reglene ville de lovpålagte investeringene i aksjeselskaper vært til sammen 750 millioner kroner lavere.

 

 

(Kilde: NHO)

 

 

Kommentarer

Anon

Apropos manglende satsing på visse typer innovasjon, som noen har vært inne på tidligere her;
Økonomen Bernard Lietaer, som nylig sa dette på Poptech-konferansen:
“In the information age, every country is developing. There are some who realize that and some who don’t.”

Hvem er grunderne?

80% av etableringene i Norge gjøres ikke av grundere, men av etablerere. Etablererne er de som kun vil skape seg sin egen arbeidsplass - grunderne er de som vil noe mer.

En reduksjon av kravet til aksjekapital vil gjøre det billigere å skape sin egen arbeidsplass innenfor aksjeselskaps-modellen. Det er bra for etableererne som da kan få tilnærmet de samme rettighetene som andre lønnstakere, noe de selvstendige næringdrivende (enkeltmannsforetakene) ikke har idag.

Grunderne - de som har andre og større tanker - og som baserer sin forretningside på noe nytt som har stort markedspotensial, har et helt annet kapitalbehov. For dem vil en reduksjon fra kr. 100.000 til kr. 30.000 i startkapital bety enda mindre sjans for å lykkes i sin gjennomføring. Det vil derfor ikke bli - som overskriften sier - lettere for grunderne, men heller tvert imot.

Desverre sier statistikken at verken etablererne eller grunderne har stor suksessrate. Ca 70% av etableringene overlever ikke de første 5 årene, og de som gjør det har svært liten vekstrate. Men neon få klarer det og blir til gode eksempler. Det er som i Lotto - noen vinner alltid.

Viser dumskapen

"Markedet virker. Nå må vi konkurrere med NUF. Tenk på et tall. Vi sier 30.000,-". Hvor dumme kan politiske vedtak bli, uten at folket reagerer?

Alt for sent, og ikke nok

Dette er bra. Men Norge vil fortsatt være en sinke når det kommer til innovasjon og entreprenørvirksomhet rettet mot forbrukermarkedet; mye fordi det fokuseres nesten bare på industri her til lands. Av naturlige grunner. Det er fortsatt mye som kan gjøres mye for å legge til rette for innovasjon utenfor de etablerte (og ofte utrolig trauste, om jeg skal være ærlig) norske industriene.

Dette er kanskje en digresjon, men:
Det skjer for eksempel utrolig mye spennende innovasjon på web og mobil i dag, og det er det unge mennesker og små startups som står bak. Snart er vi nesten der at hvis et produkt ikke støtter seg på web/mobil, er det sannsynlig at det vil bli akterutseilt av konkurrentene.

Dessverre ligger vi skammelig langt bak andre Europeiske land, som Sverige, Tyskland og Storbritannia, på nettopp det området. Men det burde ikke være sånn. Nordmenn er i verdenseliten på å ta i bruk ny teknologi, og det finnes mye bra skaperkraft rundt i den unge befolkningen. Derimot har vi ingen god grobunn for den slags entreprenørvirksomhet. Jeg ønsker meg bedre støtteordninger, mer investeringslystne investorer og ganske enkelt en økt satsing på grundervirksomhet utenfor de typiske norske industriene.