- I 15 år har vi hatt en drøm om å få til et forsknings- og innovasjonssenter for mikro- og nanoteknologi i Horten. Dette blir unikt i sitt slag i Norge, og er av ypperste klasse. Bygget er utviklet for å få til en mest mulig effektiv samhandling mellom utdanning, forskning, innovasjon og kommersialisering. Det skal blant annet bidra til at nye bedrifter kan komme enklere i gang og få den assistanse som trengs for å etablere seg og komme gjennom den krevende prosessen det er å få produkter fram og inn på markedet.

Dette sier nylig avgåtte styringsgruppeleder for NCE Micro- and Nanotechnology i Horten, og professor ved Institutt for mikro- og nanosystemteknologi ved Høyskolen i Vestfold, Henrik Jakobsen.

I 2003 ble Jakobsen med sin erfaring fra forskning og utvikling i industrien, den første professoren innen teknologi ved Høgskolen i Vestfold og den første innen mikro- og nanosystemteknologi i Norge. Nå har instituttet vokst til å ha 10 professorer og 12 førsteamanuensiser på området og fremstår som det største og mest dynamiske fagmiljøet på området i Norge.

- Vi arbeider med å finne frem til nye typer komponenter og forsker på ny teknologi som skal muliggjøre nye systemprodukter for nye anvendelsesområder. Mikro- og nanoteknologien er av stor viktighet innenfor svært mange områder i samfunnslivet, sier Jakobsen.

Ønsket om et forsknings- og innovasjonssenter i Horten kom på nittitallet fra industribedriftene som arbeider med sensorer og mikroelektronikk. Da NCE Micro- and Nanotechnology ble etablert i 2006 ble et senter et viktig delmål for klyngen. Forskningsparken vil ikke bare legge til rette for nyetablering og samarbeidsprosjekter, men også stimulere til det.

Forskere flytter inn

I disse dager flytter de 22 forskerne på Institutt for mikro- og nanosystemteknologi og de 25 doktorgradskandidatene deres inn i det nye bygget på Bakkenteigen i Horten. De neste månedene blir bygget fylt med flere andre ansatte ved Høyskolen i Vestfold, innovasjonsselskapet og inkubatoren Microtech-Innovation, NCE-sekretariatet, Innovasjon Norge og de første bedriftene. Den offisielle åpningen blir lagt til Forskningsdagene i september.

Bygget er på 10.000 kvadratmeter og har kostet ca 170 millioner kroner. Ca 1.000 kvadratmeter blir spesialrom for mikro- og nanoteknologi, der det investeres for mer enn 30 millioner kroner i ekstra infrastruktur og utstyr. Høyskolen i Vestfold samarbeider med NTNU, Universitetet i Oslo og SINTEF om videreutvikling av infrastruktur for mikro- og nanoteknologi i Norge, og har sammen fått bevilget støtte fra Forskningsrådet.

De nye spesialrommene vil stå ferdig til vinteren og vil da inngå som en viktig del av den samlede nasjonale infrastrukturen for fabrikasjon og karakterisering på mikro- og nanonivå. Dette samlede nasjonale nettverksamarbeidet og tilbudet har fått navnet NorFab.

Bidrar til nye bedrifter

Den nye forskningsparken vil gjøre det enklere og rimeligere for dagens bedrifter innenfor mikro- og nanoteknologi å utvikle nye produkter. Allerede før nye renrom og laboratorier står klare er det inngått avtale med syv mikro- og nanoteknologibedrifter, men det forventes at de fleste av de 30-40 bedriftene som allerede er etablert på området vil nyttiggjøre seg disse fasilitetene og det samlede tilbudet innen NorFab

Et svært viktig mål med Forskningsparken i Horten er å bidra til etablering av nye bedrifter på området. Ved å arbeide innenfor et fellesskap vil oppstartskostnadene og barrierene reduseres. I dag må bedriftene ofte til utlandet for å få fremstilt og testet sine produkter. Å bygge opp slike fasiliteter selv blir for kostnadskrevende og komplisert for små og mellomstore bedrifter.

- Vi får nå fasiliteter for forskning, utvikling og samarbeid innenfor mikro- og nanoteknologi i verdensklasse. Barrierene for nye produkter og bedrifter vil bli vesentlig redusert. Målet er at det blir startet opp 15 nye bedrifter de neste årene, sier Jakobsen.

Gigantiske støvkorn

Et støvkorn kan være 100 ganger større enn de fineste dimensjonene i et produkt, og være helt ødeleggende for produktets funksjonalitet. I èn kubikkmeter luft er det mange millioner partikler, forklarer Jakobsen.

- Derfor må komponenter og produkter innen mikro- og nanoteknologi produseres i renrom der luften er renset, rommet har sluser og der medarbeiderne bruker renromsdrakter, sier han.

Skreddersydde fasiliteter

Forskningsparken i Horten får et unikt nytt renrom for integrasjon, sammenstilling og kapsling av produkter på mikro- og nanoteknologi i Norge. Den skal ikke bare benyttes til utdanning av teknologer på bachelor-, master- og PhD-nivå, men fasilitetene blir også topp for industriell utvikling, testing og småskalaproduksjon.

- I tillegg til renrom og tradisjonelle laboratorier med god temperaturkontroll, bygges det et stort laboratorium på vibrasjonsfri plattform, og et laboratorium for håndtering av biomaterialer med formål å arbeide med mikro- og nanoteknologiske løsninger for bioteknologi og medisin. Vibrasjonsfritt laboratorium er avgjørende for følsomt utstyr, forteller Jakobsen.

Mer energi på mindre plass

Institutt for mikro- og nanosystemteknologi er organisert i syv forskergrupper. Et av disse områdene er å gjøre superkondensatorene så små som mulig, slik at de kan integreres sammen med sensorer og mikroelektronikk på en chip. En begrensning med sensorer og mikroelektronikk til nå har vært at de må koples til en energikilde utenfra. Å kunne høste energi fra omgivelsene og lagre denne energien i selve mikrosystemet vil muliggjøre en lang rekke nye produkter.

Ved å få plassert energikilden og hele systemet på èn chip vil mikrosystemet kunne gjøres vesentlig mindre, muligheten for feil reduseres og nye anvendelsesområder oppstår.

- Vi ser for oss en lang rekke spennende nye anvendelser innenfor områder som helse, medisin og miljøovervåking. Eksempel på dette er bevegelsessensorer for hjerteovervåking og sensorer for måling av blodsukker, områder vi har arbeidet med i flere år i samarbeid med medisinske forskningsmiljø og spennende oppstartselskaper, sier Jakobsen.

Superkondensatoren kan ta opp energi raskt og effektivt, har lang brukstid i forhold til ladetid og kan fungere i det uendelige. Dette er flere tiår gammel teknologi, vel utprøvd og en revolusjon i forhold til batterier og gammeldags energitenkning. Superkondensatoren er langt mer miljøvennlig og gir et større mulighetsrom for produkter som baseres på tilførsel av energi.

- Nå får vi fasiliteter i verdensklasse til å utvikle, fremstille og teste ut spennende nye komponenter. Forskningsparken skal bli den samhandlingsarenaen som skal til for å skape nye produkter for verdensmarkedet. Viktige milepæler for NCE Micro –and Nanotechnology i Horten er i ferd med å nås, og nå ligger svært mye til rette for å lykkes videre, sier Jakobsen.

(Kilde: NCE Micro- and Nanotechnology)

Kommentarer