Paradox film arbeider både med reklame og film, og vant nylig Gullfisken for Blindeforbundet.

De står også bak suksessfilmen Knerten, som ble sett av over 65000 besøkende allerede i åpningshelgen, og av over 300 000 da Paradox fortalte om filosofien bak utviklingen av Knerten på seminaret i november.

”Hvordan kan vi tenke mer som Walt?”, spurte produsent Finn Gjerdrum og markedssjef Jan Petter Dickmann.

At Disneyfilmene selger mer filmer enn de fleste, skyldes ikke bare markedstilgang og markedsapparat. Det er noe mer.

De tenker på en annen måte enn oss, mente de.

Det var da ideen om Knerten dukket opp.

Paradox kontaktet Vestly-familien, som var positive.

Knerten var det eneste av Anne Cath. Vestlys litteratur som ikke var gjort noe med på film, og nå var det mulig å få til det på grunn av animasjonsteknikken som kunne blandes med ”vanlig film”.

De møtte ellers flere motforestillinger. Er ikke Anne Cath. for gammelt, var den vanligste?

Nei, kanskje man heller kan snu det til en fordel, at man ikke treffer bare 1+2 med Knerten, men faktisk 1+2+2.

Det er filmspråket for et barn med to voksne, og et barn med to foreldre + to besteforeldre.

Dette er noe av det som Disney har vært flinke med, å tenke hele livsløpet.

Først kom boka

”Først var det boken, og så kom filmen”, sies på filmteaseren til Knerten.

Dette har en bevisst forankring.

Det å lage noe nytt hver gang er feil, det å lage noe gjenkjennbart som tåler å sees flere ganger, fremholder Paradox som en annen læring fra Disney universet.

Vel så viktig, var å tenke cross-media, og få filmen ut på bredere arenaer.

Hvorfor laget Walt temaparker?

Jo, for når du ser figurene på film, så får du lyst til å se dem i andre sammenheng, kunne møte, treffe og ta på.

Ved å være tilstede på flere arenaer, så har du også en helt annen mulighet til hele tiden å være i folks bevissthet.

Grunnlaget for å skape et levende brand.

”Dette er noe av den tenkingen vi mener må mye mer inn i kunst- og kulturinntrykk produksjon”, sier Paradox.

Hvordan holde og utvikle dette bredere mye viktig?

Men en filmtisering som bygger på en historie med opphavsrettigheter, og med formål å utvikle cross-media gjennom ulike plattformer, blir IRP en helt essensiell faktor å forholde seg til.

Paradox opplevde dette til dels frustrende og vanskelig å navigere i forhold til, med flere rettighetshavere og mye randsoneproblematikk.

Hvor går for eksempel grensene på hvor langt man kan strekke Knerten, uten at det blir feil?

Hvem har siste ordet, ved eventuell konflikt?

Kommunikasjon

”Hvis jussen blir sentral så har vi mislykkes”, er en grunnleggende styringsverktøy for Paradox.

De lener seg til jussen for å få hjelp i å nøste opp i ”de vanskelige greiene”, men kontinuerlig kontakt direkte mellom de sentrale rettighetshaverne er langt viktigere.

Over 1000 telefonsamtaler og e-poster har blitt utvekslet mellom Jo Vestly og Paradox under utviklingen av Knerten.

Dessuten har de har hjelp av Lillehammer Kunnskapspark, til å tegne et utførlig rettighetskart over hele Knerten universet.

Dette har vært viktig.

For i tillegg til de sentrale rettighetshaverne, som Vestly, Paradox, og manusforfatter, så finnes også fryktelig mange andre stakeholders og mange som føler at de har et eierskap.

Disse er det også viktig å ha riktig kommunikasjon med.

Det er for eksempel avgjørende at verdien i merkevaren blir opprettholdt, gjennom at samarbeidspartnerne har de samme verdiene.

Hvis ikke kan man våkne opp til en ordentlig blåmandag, som Paradox uttrykker det.

Rettighetskartet til Knerten, tar for seg produktregistreringer, eksklusive rettigheter, opphavsrettigheter, varemerkerettigheter, lisensavtaler, og såkalte tradesecrets.

Matrisekartet som de hele tiden sjekker utviklingen i forhold til, er også rettighetsbelagt – av Lillehammer kunnskapspark.

Derfor ble ikke dette vist på seminaret, men det er eksempel på en utvikling som nok flere burde få et mer bevisst forhold til.

”Når man jobber med IPR, så skjønner man hvordan alt må registreres. Men når dere har gjort det, så pass på og kommuniser alt dere kan i alle kanaler – jmf alle samtalene vi har hatt med Jo”.

Det er også viktig å invitere folk inn for å dele, rigge seg slik at man kan fange opp nye talent, være åpen for at andre har gode ideer – og ikke ha en holdning om at ”nei, de kommer til å tukle med ideen vår”.

Det er jo ikke sånn at, nei søren, det var den eneste ideen jeg fikk i livet mitt.

Hva er IPR-praksis for Dyreparken?

Direktør for Dyreparken Utvikling, Reidar Fuglestad, kunne kjenne igjen mye av det som Paradox fortalte.

Selv har Dyreparken et sett med ulike IPR-praksiser, som Fuglestad delte med seminardeltakerne.

”Dyreparken forteller unike historier som tar del i folks hverdagsliv, og en kommunikasjonsarena med nærmere 700 000 gjester årlig. Det har en egen verdi, som det ikke er så mange som tenker på. Vi tenker helt univers hele tiden. Hva man skal begynne med er mer uvisst, men det må passe med universet Dyreparken”, fortalte Fuglestad, og viste til noen av de ulike variantene man tenker utvikling og praktiserer IRP på.

I forhold til dyrene er det Dyreparken som har kontroll, og det er dyreparken som selv forteller.

Men det fortelles ikke bare når folk er på besøk i parken.

Hvordan fortelles det på andre måter, og hvordan blir dette et rettighetsspørsmål?

For eksempel gjennom dyrebøkene som Gyldendal utgir.

Her er det Gyldendal som får inntektene, og royalties deles mellom Dyreparken og forfatter.

Verdien for parken ligger ikke i disse inntektene, men at fortellingene kommer ut og skaper grunnlag for videre besøksskaping.

”Suksess er det aller vanskeligste i rettighetsforvaltning”, sier Fuglestad, ”det er litt lettere å fordele fiasko.

I Kardemomme by forholder Dyreparken seg til opphavsrettigheter, og rettighetsforvaltning i forhold til et livsverk.

I forhold til denne formen, understreker Fuglestad det samme som Paradox, i forhold til viktigheten av et aktivt forvaltningsforhold.

”Det er mye bedre med 1000 telefonsamtaler, enn ingen samtaler, og det utrolig viktig å ikke prøve å ta noen såkalt lure veier”.

Rettighetsforvaltningen blir ivaretatt av Kardemomme byråd, hvor representanter fra familien og dyreparken sitter, og ingenting gjøres med Kardemomme by før det har blitt tatt opp i kardemomme byråd.

Kaptein Sabeltann er en av de største suksessene innen barnefilm i dag, og som de fleste kjenner så har Dyreparken både hatt sine største suksesser og kriser med Sabeltann.

Det første Fuglestad gjorde da han startet i Dyreparken, var å forhandle frem en 15 års samarbeidskontrakt som nå har blitt utvidet til å ligge 30 år frem i tid.

Samarbeidet er nært, med full åpenhet.

Neste gang Dyreparken skal forhandle med opphavsmann Terje Formoe vil han være 89 år, sier Fuglestad, og understreker at det er utrolig viktig med langsiktighet.

Dette med strukturerte samarbeidsformer for å sikre at man tar beslutninger i felleskap, og delt eierskap er et format som Dyreparken retter seg mer mot.

Herli Land og Kutoppen er eksempler på slike.

Ellers har man også rettighetskart i forhold til innleide folk som kostyme og scenografi, og til egne medarbeidere.

Et av de sentrale spørsmål er hvordan sikre langsiktig utvikling?

Det er store investeringskostnader i det infrastrukturelle som må ligge tilgrunn for å utvikle tematiserte områder som Dyreparken har som fundament.

Derfor forutsetter Dyreparken eierskap i rettighetsselskap for å starte investeringer i formidling av unike historier i dag, men ikke nødvendigvis dominant eierskap.

Andre spørsmål som stilles er hvordan sikre delaktighet i en suksess, hvordan sikre omdømme ved valg av historier, hvordan understøttes Dyrparkens profil i valg og utvikling av nye unike historier, og hvordan sikre seg mot uønsket retninger?

Fuglestad sine råd til seminardeltakerne, var å kartlegge egne behov, benytt tilgjengelig kompetanse, reguler og strukturer slik at ulike parter blir ivaretatt, og se muligheter i en aktiv samhandling. Og husk, avsluttet han, at man blir ikke dårligere selv av at andre blir bedre.

Kilde: Forskningsrådet

Kommentarer