Næringslivet ønsker å bidra aktivt til å redusere utslippene av klimagasser. Da er det viktig med internasjonale avtaler for å sikre rettferdige konkurranseforhold. Ensidige nasjonale utslippskrav som i Norge derimot, krever nasjonal finansiering.

Det har i det siste vært diskusjon om å etablere et klimatiltaksfond. Et fond er viktig for å oppnå utslippskutt, gitt et politisk krav om nasjonale reduksjoner utover kvotesystemet. Et privat fond, administrert av næringslivet og finansiert av CO2-avgiften offshore vil kunne utløse tiltak for å nå nasjonale mål uten å svekke konkurransekraften.

Motvirker karbonlekkasje

Enkelte mener industrien burde være i stand til å gjennomføre tiltak på egen hånd uten finansiell hjelp. Store deler av industrien konkurrerer imidlertid med produsenter i land som hverken har det samme kostnadsnivået som i Norge, særnasjonale målsettinger eller er omfattet av internasjonale klimaavtaler.

Ekstrakostnader knyttet til nasjonale klimatiltak kan derfor føre til gradvis forvitring og nedbygging av industri i Norge og tilsvarende oppbygging av produksjon utenfor Europa, såkalt karbonlekkasje. I tillegg til at det fører til tap av arbeidsplasser og verdiskaping i Norge, er det svært dårlig klimapolitikk å legge ned miljøeffektiv norsk industri for at samme produkter skal bli laget i andre land med større klimagassutslipp.

Vi har arbeidet sammen med våre medlemmer om å etablere en mest mulig realistisk modell for et klimatiltaksfond og hva det kan utløse av reduksjoner. Utgangspunktet er en grundig gjennomgang av hvor store kutt som er teknisk mulig å få til i løpet av en tiårsperiode. Gjennomgangen viser at med dagens teknologiske kunnskap, og avhengig av hvor mange sektorer som fondet vil omfatte, er betydelige kutt mulige å finansiere av et slikt fond.

Erfaringer fra lignende avtaler fra de senere år, viser at målrettede avtaler med myndighetene kombinert med økonomiske virkemidler, gir mulighet til tiltak som ikke utløses av kvoteprisen.

Bredt bruksområde

Et fond kan finansiere effektivisering og omlegginger i prosessindustrien. Fondet skal kunne utløse tiltak for energieffektivisering og utslippsreduksjoner offshore. Transportsektoren, særlig godstransport, bør være støtteberettiget ved endring av energibærere. Det er utslippsreduksjoner å hente ved å benytte LNG i maritim sektor og biodrivstoff i lastebiltransport.

Vi foreslår at fondet finansieres ved å benytte dagens CO2-avgift for de offshore bedrifter som slutter seg til avtalen på samme måte som for NOx-fondet. Tiltak som finansieres av fondet må i stor grad baseres på kjent teknologi for å kunne virke raskt. I tillegg er det behov for langsiktige løsninger som krever og oppmuntrer til teknologiutvikling. Dette er ikke en del av vår avtale- og fondsmodell, men fremmes av flere eksisterende ordninger.

Statsstøtteregelverket i EU gir begrensninger for et fond i statlig regi. Organisert som næringslivets eget fond, øker fleksibiliteten når det gjelder prioriteringer mellom tiltak og større muligheter til finansiering av gode prosjekter slik at de utløses.

Det bør altså inngås en miljøavtale mellom staten og våre næringsorganisasjoner, der vi tar oppgaven med å etablere og drive fondet. Fondet skal finansiere reduksjonstiltak for å nå nærmere angitte mål avtalt med industrien innen frister nedfelt i avtalen. Det må etableres sanksjoner dersom målene ikke nås eller avtalte tiltak ikke gjennomføres. Det skal ikke være slik at bedrifter som gjennomfører klimatiltak ved hjelp av fondet, skal kunne selge eventuelle frikvoter. Disse må slettes.

Vi har gode erfaringer med denne type løsninger gjennom blant annet klimagassavtalene og NOx-avtalen. Disse viser at næringslivet oppnår resultater når forholdene legges til rette. Norge trenger et klimatiltaksfond for å nå nasjonale klimamålsettinger.

(Av: Stein Lier-Hansen, Norsk Industri, Gro Brækken, OLF, og John G. Bernander, NHO)

Kommentarer