Andregenerasjons biodrivstoff produseres hovedsakelig av
lignocellulose i trevirke, rester fra skogbruk, og halm.
Norge bør få en strategi for utvikling av biodrivstoff med høyere klimagevinst enn dagens. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) foreslår at det gis støtte til forskning og demonstrasjonsanlegg for å redusere kostnadene ved å produsere drivstoffet.
– Vi har nå utarbeidet et forslag til strategi for økt forskning og utvikling på andregenerasjons biodrivstoff. Vi har tatt inn en rekke gode innspill fra sentrale aktører innen forskning, næringsliv, myndigheter og organisasjoner, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.
I hovedtrekk er andregenerasjons biodrivstoff basert på trevirke. Det er laget ved bruk av mer avansert teknologi enn dagens biodrivstoff, som er laget av oljer og sukker. Den nye generasjonen biodrivstoff gir høyere klimagassgevinst og konkurrerer i mindre grad med matproduksjon.
Prioriterer biodiesel
Norge har sterk kompetanse i forskningsmiljøene og næringslivet innenfor teknologiutvikling for andregenerasjons biodiesel. Det gjelder særlig fra lignende prosesser i olje-, gass- og prosessindustrien.
– Vi er et lite land med begrensede ressurser til forskning. Det er derfor spesielt viktig å konsentrere innsatsen på områder der vi allerede er sterke og kan hevde oss internasjonalt, sier klima- og forurensningsdirektør Ellen Hambro.
Klimagevinsten er høyere ved overgang fra førstegenerasjons til andregenerasjon biodiesel enn en tilsvarende overgang for etanol. Det er en økende etterspørsel etter diesel og behov for mer biodiesel i transportsektoren. Biodiesel vil også, i motsetningen til etanol, gi utslippsreduksjoner innen luft- og skipsfart.
Teknologinøytral satsing på demonstrasjonsanlegg
Formålet med demonstrasjonsanlegg er å utvikle og vise fram norsk kompetanse og norske løsninger som kan benyttes både nasjonalt og internasjonalt.
Det er krevende å bygge og drifte storskala anlegg for andregenerasjons biodrivstoff. Demonstrasjonsanlegg vil bidra til å videreutvikle teknologien. Lønnsomhet, kompetanse og gjennomføringsevne er viktige faktorer som det må tas hensyn til i tildelingen, i tillegg til klimagevinsten.
– Vi må sikre at teknologiene for andregenerasjons biodrivstoff som vi prøver ut, blir de beste. Både når det gjelder drivstoffets bærekraft, klimagevinst og muligheten for kommersialisering, sier Ellen Hambro.
Tilskudd til demonstrasjonsanlegg skal redusere risikoen for næringslivet ved å gå inn i slike prosjekter. Klif antar det vil være nødvendig med tilskudd i hundremillionersklassen hvis et demonstrasjonsprogram skal være gjennomførbart.
Biodrivstoff
Førstegenerasjons biodrivstoff: Dagens biodrivstoff lages ved bruk av kjent teknologi. Olje og fett fra planter eller dyr brukes for å lage biodiesel, mens bioetanol er basert på sukker og stivelse fra råvarer som mais, sukkerrør, poteter og hvete.
Andregenerasjons biodrivstoff: Produseres hovedsakelig av lignocellulose i trevirke, rester fra skogbruk og halm. Produksjonsprosessenen er teknologisk sett mer avanserte enn førstegenerasjons biodrivstoff og dermed dyrere.
(Kilde: Klif / Energidata)