Rapporten gjennomgår sentral forskning om kompetanse, læring og innovasjon, trekker fram noen hovedpoenger fra internasjonal policydiskusjon og drøfter til slutt norsk politikk og virkemidler på feltet.

Analysen bygger på to sentrale erkjennelser: For det første at innovasjon krever flere typer kunnskap enn forskning og utvikling – innovasjon er vel så avhengig av bred kompetanseutvikling og læring.

For det andre at slik læring og kompetanseutvikling ikke bare skjer i det formelle utdanningssystemet, men i vel så stor grad i arbeidslivet. Den kompetanseutviklingen som bl.a. skjer i bedriftene, mellom bedrifter og mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner bør være en viktig del av innovasjonspolitikken. Likevel er dette aspektet lite forstått og lite utviklet politisk.

Lite bedriftsrettet

Ett hovedfunn i rapporten er at norsk bedriftsrettet kompetansepolitikk i liten grad er innrettet mot bedriftenes brede kompetanseutvikling.

Den vesentlige delen av politikk og tiltak er innrettet enten mot grunnleggende ferdigheter eller mot forskning og utvikling, mens mellomsjiktet er mindre framtredende i denne politikken.

Tall fra innovasjonsundersøkelsene tyder også på manglende bevissthet om innovasjon i bedriftenes interne kompetansestrategier.

Et annet sentralt poeng er at innovasjonsevnen er størst der man evner å kombinere forskningsbasert innovasjon med en organisering og kultur som legger til rette for læring i bred forstand.

Det innebærer at forskning og annen kompetanseutvikling bør ses mer i sammenheng.

Last ned hele rapporten "Kompetanse for innovasjon" her (pdf)

(Kilde: NIFU)

Kommentarer