Det norskutviklete instrumentet NORAIS sitter nå på den internasjonale romstasjonen og sender hjem data av skipstrafikken over hele verden.

- Dette er første gang den europeiske romorganisasjonen ESA prøver ut mottak av AIS-signaler fra rommet, og det er Norge som leder an dette arbeidet, sier Bjørn Ottar Elseth, seniorrådgiver for industrikoordinering ved Norsk Romsenter.

Instrumentet mottar signaler fra AIS-sendere (Automatic Identification System) ombord på skip. Disse senderne er påbudt for alle havgående fartøy over 300 tonn.

AIS brukes til å spore og organisere skipstrafikken og for å forhindre kollisjoner. Å registrere skipstrafikken er også viktig for å ha oversikt over fiskeri- og andre naturressurser til havs, overvåke miljø og forurensing, og kontrollere innvandring og piratvirksomhet.

Spesielt for et land som Norge som har syv ganger større havområder enn landareal, er det å holde øye med skiptsrafikken kritisk for å kunne ta vare på havområdene.

Helnorsk teknologi

All teknologien i instrumentet som nå tikker inn data fra rommet er norsk. Det er levert av Kongsberg Seatex og er klargjort til oppskyting og bruk på romstasjonen av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Også dataene fra instrumentet skal analyseres hos FFI. Informasjonen går via det norske kontrollsenteret N-USOC (Norwegian user operations centre) i Trondheim.

Norsk Romsenter støtter og koordinerer arbeidet.

Fram til operasjonsfasen har NORAIS vært finansiert av den europeiske romorganisasjonen ESAs teknologiprogram GSTP (General Support Technology Program).

I operasjonsfasen finansieres analysen ved FFI av PRODEX (PROgramme de Dévelop-pement d'EXpériences scientifiques).

- Nå er endelig skipsovervåkingen i gang på romstasjonen, og vi er svært glade over at de første testene ser ut til å være vellykket, sier Elseth.

Laget på rekordtid

Utviklingen av instrumentet har gått på rekordtid. Fra muligheten til å kunne få montert en AIS-mottaker ombord på romstasjonen dukket opp, til instrumentet var klargjort for bemannet romfart gikk det bare et år.

Det er kort tid i teknologiutviklingssammenheng. Men på grunn av forsinkelser av oppskyting og en ekstra reparasjon av en kommunikasjonsenhet på romstasjonen, har forskerne likevel måttet vente på å få NORAIS i gang.

Mottakeren på romstasjonen er en modifikasjon av mottakeren som sitter i den norske nanosatellitten AISSat-1.

AISSat-1 skal etter planen skytes opp sommeren 2010. Den ørlille satellitten skal gå i polar bane og nesten dobbelt så høyt som det romstasjonen gjør. Forskerne ser spent frem til oppskytingen.

- For det første skal AISSat-1 levere en pilottjeneste til operative brukere i store deler av sin levetid, videre er banene de to mottakerne vil gå i svært forskjellig og gir en fantastisk mulighet til å kartlegge skipstrafikk over hele kloden, sier Torkild Eriksen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), hovedforsker på NORAIS-prosjektet.

Stor mulighet for norsk industri

De to mottakerne i rommet vil være et viktig utgangspunkt for Norges og Europas fremtidige AIS-system. Norske forskere har allerede begynt å tenke på AISSat-2.

Europa har ambisiøse planer for et eget operasjonelt AIS-system. Om 4-5 år kan de første satellittene stå klare.

- Med NORAIS og AISSat-1 ligger Norge i god posisjon for å kunne levere solid teknologi til det europeiske systemet, sier Elseth.

Høye krav til bemannet romferd

Den største utfordringen var likevel å få godkjent NORAIS til bruk på romstasjonen. Kommunikasjonssystemet måtte endres og det måtte legges til et brukergrensesnitt med av/på-knapp for astronauter.

Der er det høye krav til sikkerhet på alt utstyr fordi det skal brukes i et helt lukket miljø hvor det også bor mennesker.

- Vi måtte blant annet designe og produsere en annen boks til mottakeren enn tidligere, den kunne ikke ha skarpe kanter, måtte være brannsikker og ikke ha løse deler som kunne sveve ut om boksen gikk i stykker, sier Andreas Nordmo Skauen, forsker ved FFI.

Det var mye som måtte bygges om og mange spesifikasjoner og dokumenter som skulle sendes inn før AIS-mottakeren ble godkjent for romstasjonen. I alt leverte Skauen og kollegene hans mer enn 50 ulike rapporter.

Samarbeidet med ESA og de andre delene av forskergruppen har likevel vært svært godt.

Nå som NORAIS er i gang skal forskerne undersøke hvor mye av den globale skipstrafikken som instrumentet fanger opp fra romstasjonens bane, finstille apparatet og få det til å yte maksimalt.

Teknologien skal også videreutvikles.

Du kan lese mer om NORAIS og AISSat-1 her: Atlantis på norsk oppdrag, Fakta om AISSat-1

og på FFIs web.

Kilde: Norsk Romsenter

Kommentarer