Kompositter er en blanding av materialer, gjort for å utnytte de gode egenskapene til et nesten uendelig utvalg av materialkombinasjoner. Først ute med å lage en kompositt var trolig egypterne, da de brukte leire armert med siv som byggemateriale til hus.

I dag er kompositter ofte avanserte materialer. Vi bruker dem gjerne når kombinasjonen styrke, lav vekt og lang levetid er viktig for oss.

Et godt eksempel er blandinger av herdeplast og glassfiber, der man utnytter glassets stivhet og styrke. Sammen gir de to materialene oss mulighet til å lage produkter med kompliserte geometriske former.

Norsk komposittindustri

Norsk komposittindustri omsetter for om lag 2,5 milliarder kroner årlig og har ca. 2500 ansatte fordelt på rundt 200 bedrifter.

Norsk komposittindustri består av mange små og mellomstore virksomheter, som samlet driver en betydelig aktivitet og står relativt sterkt internasjonalt.

Fritidsbåt-industrien bruker mye komposittmaterialer. (Foto: Hydrolift)

Norsk komposittindustri er spesielt aktive på områder som transport, utstyr til offshorenæringen, marin virksomhet, bygg og anlegg, forsvarsindustri og utstyr til sport og fritid.Å dimensjonere bruken av materialer riktig, er helt vesentlig ved anvendelse av kompositter.

Det BIA-finansierte prosjektet ”Sikkert og kostnadseffektivt grunnlag for dimensjonering og kvalifisering av komposittstrukturer” har forsket på nettopp dette.

I stålindustrien og aluminiumsindustrien har bruk av standardmaterialer gjort livet enklere. Dette BIA-prosjektet har nå laget en lignende database for bruk av standardmaterialer i norsk komposittindustri.

Enklere bruk

– Vi har gjennomført et omfattende testprogram, der vi blant annet har testet de ulike materialene i strekk, bøy og kompresjon for å finne ut hvor mye de tåler, forteller prosjektleder Reidar Stokke fra SINTEF Materialer og kjemi.

– Å teste komposittmaterialer byr på spesielle utfordringer, sammenlignet med testing av andre materialer. Men i dette prosjektet har vi klart å finne fram til effektive testmetoder for å bestemme ulike egenskaper. Prosjektet har fått fram pålitelige data og en metodikk som nå gjør det mulig å beregne egenskaper til et hvert armeringsopplegg som benyttes i virkelige konstruksjoner, forteller Stokke.

Slik kan en industri med mange små aktører, som hver for seg har begrenset ingeniørkompetanse på dimensjonering av materialer, enklere finne ut hvordan de skal bruke ulike materialer riktig.

Bildet: Østfold huser store deler av norsk plastindustri. Gangbroa over Vesterelven i Fredrikstad, som er designet av FiReCo AS, er et godt eksempel på hva som i dag kan lages av betong og komposittmaterialer. (Foto: Fredrikstad kommune)

– Vi har fått fram et pålitelig og robust grunnlag for riktig dimensjonering ved bruk av kompositter, slår lederen for BIA-prosjektet fast.

Dette har igjen bidratt til å gjøre både norskproduserte kompositter og norsk komposittindustri mer konkurransedyktig.

Bedre dokumentasjon

BIA-prosjektet har fått fram et verktøy som vil gjøre det daglige arbeidet i komposittbedriftene enklere.

Prosjektet bidrar også til økt sikkerhet og pålitelighet ved bruk av komposittmaterialer.

Det stilles stadig strengere krav til dokumentasjon av materialdata. Bedriftene som bruker kompositter, har gjennom dette prosjektet i tillegg fått et bedre grunnlag for å kunne dokumentere kvaliteten av produktene de lager. Dette er viktig for eksempel når komposittmaterialer skal brukes i livbåter eller på oljeinstallasjoner.

– Prosjektet vårt bidrar dessuten til en raskere og mer kostnadseffektiv utvikling av nye produkter, forteller Stokke.

Fakta om prosjektet

Navn: ”Sikkert og kostnadseffektivt grunnlag for dimensjonering og kvalifisering av komposittstrukturer”

Prosjektperiode: 2006 – 2010

Deltakere: SINTEF Materialer og kjemi, FiReCo AS, Reichhold AS, Devold AMT AS, Umoe Mandal AS, Umoe Schat-Harding AS

Bevilgning fra BIA: 5.5 millioner

Totalbeløpet for prosjektet: 11,7 millioner

(Kilde: Bård Amundsen / BIA)

Kommentarer